Koreansk adopterte: historie, tall og opphav

Den internasjonale adopsjonen av koreanske barn begynte etter Koreakrigen (1950-1953), først for krigsforeldreløse og barn av blandet opphav, siden for barn av enslige mødre eller fattige familier. På 1970- og 1980-tallet, mens landet ble industrialisert, reiste flere tusen barn ut hvert år. Sør-Korea ble verdens største opprinnelsesland for adopterte barn, og koreansk adopterte verdens største adopsjonsdiaspora. Den sørkoreanske regjeringen teller litt over 170 000 barn adoptert til utlandet siden 1953, hvorav 156 242 registrert av helsedepartementet mellom 1953 og 2004. De fleste forskere mener det reelle tallet overstiger 200 000. De internasjonale adopsjonene har falt kraftig siden 2010-tallet, men har aldri helt opphørt.

Mer enn halvparten av de koreansk adopterte vokste opp i USA. Deretter kommer Europa: over 11 000 i Frankrike, rundt 10 000 i Sverige, 9 000 i Danmark, 6 000 i Norge og over 4 000 i Nederland, i tillegg til Tyskland, Belgia, Sveits, Italia, Luxembourg, Australia og Canada. I Danmark og Norge utgjør personer født i Korea halvparten av alle internasjonalt adopterte. Det er en spredt, men stor diaspora, der medlemmene ofte deler samme erfaring uten noen gang å ha møttes. Nettopp derfor finnes Inyeon på ti språk.

Den 26. mars 2025 konkluderte Sør-Koreas sannhets- og forsoningskommisjon, etter nesten tre års gransking av 367 adoptertes saker, med at staten hadde krenket menneskerettighetene til koreansk adopterte sendt til utlandet: identiteter som gikk tapt, ble forfalsket eller diktet opp, manglende samtykke, forhastet vurdering av adoptivfamilier, månedlige kvoter styrt av utenlandsk etterspørsel. Den 19. juli 2025 overførte to nye lover ansvaret for alle adopsjoner til staten, etter sytti år med privat formidling. Sakene ble samlet hos Det nasjonale senteret for barns rettigheter (NCRC), som nå behandler søknader om familiesøk. Den 1. oktober 2025 trådte Haagkonvensjonen om internasjonale adopsjoner i kraft for Sør-Korea.

Første skritt er å be om innsyn i sin egen sak hos NCRC, som nå oppbevarer arkivene til de tidligere byråene (Holt, Eastern, KSS, KWS). I Seoul hjelper G.O.A.'L, en organisasjon grunnlagt av adopterte, med søk etter biologisk familie og søknader om F-4-visum og dobbelt statsborgerskap. Siden 25. mars 2025 finnes det også en egen skranke for adopterte ved servicesenteret for utenlandskoreanere. Når papirene er ufullstendige eller falske, blir DNA det viktigste sporet: 325Kamra tilbyr koreansk adopterte gratis DNA-tester og matcher resultatene mot koreanske familier. Flyopplysninger, barnehjemsnavn og ankomstdatoer er fortsatt verdifulle spor, særlig når de sammenholdes med andre adoptertes.

I Frankrike er Racines Coréennes, grunnlagt i 1995, landets eldste forening for adopterte og samler flere hundre medlemmer rundt treff, verksteder og en årlig reise til Korea. La Voix des Adoptés hjelper med opphavssøk for alle land. I Sverige finnes AKF (Adopterade Koreaners Förening), i Danmark Korea Klubben, i Nederland Arierang, i USA KAAN og globalt IKAA, som samler de nasjonale foreningene og holder en stor samling hvert tredje år. Foreningene utfyller Inyeon: de holder fellesskapet levende lokalt, Inyeon knytter medlemmene sammen på tvers av grenser.

Mange gjenforeninger mellom koreansk adopterte skjer tilfeldig, i en Facebook-gruppe eller på en reise. Inyeon gjør den tilfeldigheten litt mindre tilfeldig. Hvert medlem fyller inn, om det vil, byrå, barnehjem, fødeby, datoer og ankomstfly. Nettverket kryssjekker opplysningene mellom alle medlemmer og flagger historier som overlapper: samme barnehjem i samme periode, samme fly, samme datoer. Et forslag er aldri en sikkerhet, men et spor to personer kan sjekke sammen og deretter bekrefte med DNA. Opplysningene er kryptert, usynlige utenfor fellesskapet, og hvert medlem bestemmer hva som deles. Tilgang skjer via invitasjon eller etter at en søknad er godkjent.